Engasjement: Eier og forsikringsselskap ønsket å engasjere en erfaren industritakstmann til å administrere og styre gjenoppbyggingen.
Skadesaken: Ørje Kornsilo og Mølle fikk en partiell skade, en vertikal produksjonslinje for pellets fòr var utbrent. Linjen gikk gjennom seks etasjer med avtrekk over tak. Det var en meget trang byggeplass og samtidig et ønske om at øvrige aktiviteter måtte gå parallelt. Tidspunktet var midt i sesong for mottak av korn. Byggesaken ble administrert i delte entrepriser. Alle byggfag var berørt. I tillegg var det en rekke maskinleverandører, hovedsakelig utenlandske, involvert. Leveringstiden på tørka var kritisk. Avbruddsdekning medførte fokus på byggetid. Avbruddstapet ble ytterligere redusert ved leieproduksjon. Kjøleren til tørka fra en leverandør i Holland ble heist på plass i uke 44. Prøveproduksjon og implementering ble gjennomført i de påfølgende fire – fem ukene. Produksjonslinjen ble formelt overtatt etter tre måneder og halvannen uke total tid.
Fiskeoppdrett: Eiendomsskatt på anlegg for fiskeoppdrett. Kommunene har fått tillatelse til å skrive ut eiendomsskatt på flytende anlegg i sjø.
SKATTEGRUNNLAGET – OBJEKTENE
SKATTEGRUNNLAGET – VERDIVURDERNGSPRINSIPP
Industritaksering.no AS har våren 2009 taksert et titalls anlegg i fire kommuner.
Med virkning for skatteåret 2009 er det i eiendomsskatteloven innført en egen hjemmel for å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. Link til loven. – endringen.
Høsten 2007 ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle utrede om kommunene burde gis adgang til å innkreve betaling for bruk av areal i sjøsonen. En slik arealskatt måtte ses i sammenheng med andre offentlige skatter og avgifter. I den sammenheng fikk gruppen i oppdrag å drøfte eiendomsskattelovens virkeområde i sjøområder.
Initiativet til denne beskatningen ble tatt av Kommunenes Sentralforbund sitt Eiendomsskatteforum,KSE. Statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet tok spørsmålet opp på KSEs årssamling i april 2007. Han gav uttrykk for at eiendomsskatt i sjøområdene antakelig ikke er hensiktsmessig. KS gikk i mot ethvert forsøk på å frata kommunenes rett til å beslutte om det skal være eiendomsskatt i kommunen og om det skal gjelde hele eller deler av kommunen. Kommunen la til grunn at sjøområdene innenfor territorialgrensen tilhørte de enkelte kommuner.
Resultatet ble en endring av eiendomsskatteloven;
Lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane.
Den er datert 12.12.2008 og ble gjort gjeldende fra og med skatteåret 2009
Eiendomsskatt er en objektskatt, dvs. en skatt på visse fysiske objekter som fast eiendom og «verk og bruk». Det er opp til den enkelte kommune om det skal innføres eiendomsskatt. Hvis eiendomsskatt er innført, innkreves eiendomsskaten av – og tilfaller – den enkelte kommune. Skatten skrives ut på bakgrunn av takserte verdier. Taksering skjer i regelen hvert 10. år.
Objektene som skal inn i skattegrunnlaget er detaljert beskrevet i love – uvanlig detaljert. Det inkluderer merder, flytemoduler, foringsmaskiner og andre tekniske innretninger, foringslager, oppholdsrom med kjøkken og sanitæranlegg, samt anker og lodd mv. til forankring av anlegget. Dette er hentet direkte fra lovteksten.
Eksempler: Type hovedkomponenter i oppdrettsanlegg.
Flytekrage:
Flåter:
Not:
Fortøyninger:
Skattegrunnlaget: Hvilken verdi skal settes på anlegget? Valg av verdivurderingsprinsipp. Omsetningsverdi eller teknisk verdi?
Gjeldende hovedregle for taksering av eiendommer for eiendomsskatteformål går frem av byskatteloven § 5, jf. Eiendomsskatteloven § 33.
§ 5. Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.
Prinsippet for taksering gjelder i utgangspunktet for alle typer eiendom, også oppdrettsanlegg. Den nye endringsloven sier ikke noe om valg av verdivurderingsprinsipp.
KSE og FHL representerer skatteinnkrevet og skatteyter. KSE har våren 2009 vært i dialog med Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) for å komme frem til en enhetlig forståelse. FHL fikk av sin rådgiver Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA en juridisk vurdering. Den understreket at det skulle benyttes omsetningsverdi. Brevet ble distribuert til oppdretterne.
KSE har utarbeidet en «Veileder i taksering av oppdrettsanlegg». KSE konkluderer med at det er teknisk verdi som skal brukes som verdivurderingsprinsipp. Veilederen er tilgjengelig for medlemmer av KSE (tlf. 24 13 28 91).
Stridens kjerne er: omsetningsverdi eller teknisk verdi. Samme problemstilling gjelder for industrielle verk. Det står ikke i lov og forskrift etter hvilket prinsipp verk og bruke skal takseres. Bruk av teknisk verdi (tidligere brukt begrep – substansverdi) baserer seg på rettspraksis. Valg av prinsipp er drøftet i den såkalte LKAB – dommen som gikk til høyesterett i 2007. I dommen vises det til 3-4 andre HR dommer. Hovedprinsippet som skal brukes er teknisk verdi. Unntaksvis benyttes en avkastningsbasert vurdering, men det må da være åpenbart at driften på lang sikt ikke kan forrente teknisk verdi. (Norzink-dommen og Hydro-dommen)
Grunnen til at teknisk verdi benyttes for verk og bruk, er det faktum at industriobjekter ikke omsettes i et fritt marked. Det eksisterer ikke et fungerende annenhåndsmarked. Hvis eksempelvis et prosessanlegg innen industrien skal demonteres og selges, ja da brytes verdiene ned. Verdien som ligger i prosjektering, montering og implementering faller bort hvis ikke anlegget kan videreføres på stedet. Kraftlinjer og overføringsnett inngår også i eiendomsskattegrunnlagte for eiendomsskatt. Det virker i et slikt tilfelle åpenbart at en omsetningsverdi for kabel og stolper ikke er et hensiktsmessig verdivurderingsprinsipp.
Endringsloven skriver at oppdrett likestilles med verk og bruk. Sitat:
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk…
Det faller da naturlig å legge rettspraksis fra verk og bruk til grunn, rettspraksis som er nær 100 år gammel. Den konkluderer med teknisk verdi som verdivurderingsprinsipp.
Det foreligger hittil ikke rettspraksis for valg av verdivurderingsprinsipp direkte på den nye loven om skatt på oppdrettsanlegg.
Utdrag av lovteksten:
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde: …, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret. Verdsetjinga av anlegget skjer jamvel etter tilhøva denne datoen…
Det er en viss dynamikk i drift og vedlikehold av anleggene. Det innebærer at anlegg, eller deler av anlegg, kan flyttes mellom forskjellige lokasjoner. Lokasjonene kan ligge i ulike kommuner. Det kan vær kommuner som har innført eiendomsskatt og kommuner som ikke har innført eiendomsskatt. Se eksempel:
24 månaderssyklus:
Ein driftsperiode for eit utsett vil for haustfiske være å sette ut fisk frå omlag september fram til og med om lag november. Det betyr at ikkje all fisken kjem samtidig til lokaliteten. Der er derfor ikkje er naudsynt å ha alle merdar og nøter på plass heile tida. Som forklart nedanfor vært nøter skifta fleire gonger per syklus.
Fiske står urørt på lokaliteten fram til om lag 1. januar andre år i sjø, før ein byrjar å slakte ut lokaliteten. Lokalitetar er vanlegvis tømde for fisk i løpet av april/mai andre år i sjø.
Nøter:
Når det gjeld næter i sjø, så vert desse skifta fleire gonger i løpet av eitt utsett.
Døme:
Nota vert sette i sjøen om lag 1. september og står fram til om lag 1. mai året etter. Denne nota vert så skifta ut med ei ny not som passar til større fisk. Den nye nota står i sjøen fram til om lag 1. november, for så å verta skifta igjen med ei rein not. Denne står fram til slakt i april (sjå vedlegg for grafisk framstilling).
Skatten skal i utgangspunktet stå i 10 år. Ti år er en meget lang periode i et oppdrettsanleggs liv. Hvordan løpende endringer skal rapporteres og tas hensyn til i skattegrunnlaget, er ikke avklart.
Norsk